Kort fortalt: Unnvikende tilknytning er en måte å knytte seg til andre på der personen blir ukomfortabel med for mye nærhet. Selvstendighet er ofte veldig viktig for dem, de holder følelsene for seg selv og trekker seg unna når et forhold blir seriøst. Det betyr ikke at de ikke bryr seg. Det betyr at nærhet føles risikabelt, så de beskytter seg med avstand. I hverdagen kaller mange det bindingsangst.
Tilknytningsteorien kommer fra psykologene John Bowlby og Mary Ainsworth, som studerte hvordan små barn knytter seg til foreldrene sine. Senere fant forskere ut at voksne har lignende mønstre i kjærlighet. De fire stilene man vanligvis snakker om, er trygg, engstelig, unnvikende og engstelig unnvikende.
Tegn på unnvikende tilknytning
Alle viser noe av dette av og til. Det er når mange av punktene dukker opp sammen, at det peker mot en unnvikende stil:
- Han trekker seg unna når ting blir seriøst. En fantastisk helg sammen, og så tre stille dager.
- Han holder alt vagt. Merkelapp, planer for neste måned, å møte familien: han skifter tema.
- Han føler seg fort "kvalt". Helt vanlige behov, som én melding om dagen, kan føles som press.
- Han er veldig selvstendig. Liker ikke å be om hjelp og sier sjelden "jeg trenger deg".
- Han ser bare feilene dine når dere kommer nærmere. Plutselig irriterer småting ham masse.
- Han snakker om en "perfekt" person. Ofte en eks, eller noen han aldri egentlig var sammen med.
- Følelser gjør ham ukomfortabel. Han svarer på følelsesprat med vitser, logikk eller stillhet.
Vi skriver "han" her, men det samme gjelder for jenter.
Slik ser unnvikende tilknytning ut på melding
På melding blir unnvikende mønstre veldig tydelige, fordi det er lett å styre avstanden:
- Korte, trege svar etter følelsesmeldinger. Du sender en lang melding, du får "haha ja" tilbake.
- Han sender sjelden melding først, men svarer når du gjør det.
- Varm når dere møtes, fjern på melding (eller omvendt).
- Han forsvinner etter et nært øyeblikk. En dyp samtale på kvelden, stillhet neste dag.
- Planene forblir vage: "vi får se", "kanskje i helga".
Noe av dette kan du se i tall: hvem som sender melding først, svartider og hvor lange meldingene er. Skriver den ene lange, raske meldinger og den andre korte, trege, er tilknytningsstil ofte en del av forklaringen.
Avvisende unnvikende eller engstelig unnvikende?
- Avvisende unnvikende (dismissive avoidant): "Jeg klarer meg fint alene." De virker rolige og selvstendige og skyver følelser bort. Det kan se ut som de ikke trenger noen.
- Engstelig unnvikende (fearful avoidant, noen ganger kalt desorganisert): de vil ha nærhet og er redde for den på samme tid. Veldig varme én dag, borte neste. De kan sende en lang, følelsesladet melding og så forsvinne.
Engstelig eller unnvikende tilknytning?
Engstelig tilknytning er nesten det motsatte. En engstelig person er redd for å bli forlatt, så de søker nærhet og bekreftelse. Stillhet føles skummelt, et tregt svar føles som et tegn, og de kan sende flere meldinger på rad eller overtenke hver eneste melding.
| Engstelig | Unnvikende | |
|---|---|---|
| Største frykt | Å bli forlatt | Å miste friheten |
| Når det er avstand | Tar mer kontakt | Føler lettelse |
| Når det er nærhet | Føler lettelse | Trekker seg unna |
| Typisk melding | Lang, rask, følelsesladet | Kort, treg, praktisk |
Hvorfor engstelige og unnvikende så ofte havner sammen
Denne kombinasjonen er veldig vanlig. Den engstelige tar kontakt når de kjenner avstand. Den unnvikende trekker seg når de kjenner press. Hver reaksjon gjør den andre sterkere, og forholdet blir en runddans av jaging og flukt. Det kan føles som intens kjærlighet, men ofte er det mest uro.
Usikker på hvilken stil du har? Ta den gratis testen vår, basert på hvordan du skriver.
Slik takler du en unnvikende partner
- Gi rom uten å forsvinne. "Ta den tiden du trenger, jeg er her" fungerer bedre enn å jage eller bli stille selv.
- Gjør ønskene små og tydelige. "Kan du sende en melding når du har landet?" er lettere for dem enn "jeg trenger mer fra deg".
- Ikke ta hver tilbaketrekning personlig. Ofte handler det om frykten deres, ikke om deg.
- Men behold dine egne behov. Du kan være tålmodig og likevel si hva du trenger. Møter de deg aldri på halvveien, betyr det noe.
- Se på innsats over tid. En unnvikende person som bryr seg, prøver, om enn sakte. Noen som aldri prøver, forteller deg også noe.
Kan unnvikende tilknytning endre seg?
Ja. Tilknytningsstiler kan bevege seg mot trygg over tid. Et stabilt, tålmodig forhold hjelper, og det gjør terapi også. Det største steget er å bli bevisst: å merke "nå vil jeg bare stikke" og velge å bli og snakke i stedet.
Ofte stilte spørsmål
Kan unnvikende personer elske?
De kan elske dypt. De synes bare det er vanskelig å vise det og å være nære lenge av gangen. Se på handlinger over tid: kommer de tilbake, lager planer og prøver, om enn sakte?
Kommer en unnvikende person tilbake etter å ha trukket seg unna?
Ofte ja, særlig etter en kort pause når presset er borte. Det egentlige spørsmålet er om du vil ha den samme runddansen igjen.
Hva trigger en unnvikende person?
Store følelsessamtaler, press om fremtiden, kritikk og følelsen av å miste selvstendigheten. Selv veldig fine, nære øyeblikk kan trigge dem.
Er unnvikende tilknytning en psykisk lidelse?
Nei. Det er et mønster i relasjoner, som regel lært tidlig i livet, ikke en diagnose.
Hvordan finner jeg ut hvilken tilknytningsstil jeg har?
Ta tilknytningsstil-testen vår på 2 minutter. Det er en kort selvsjekk basert på hvordan du skriver og dater. Vil du forstå dine egne mønstre bedre, kan du lese om tilknytningsstiler på melding.